Kjedespising?

I disse eksamenstider (og når jeg er på skolen generelt), spiser jeg nesten hele tiden. Det føles hvertfall slik. Om morgenen spiser jeg jo frokost, som regel blir det litt yoghurt siden brødet ligger i frysen og må tines før det kan spises. Det er ikke sånn at jeg blir mett av yoghurt alene uten müsli, men det holder til jeg kommer på skolen og i visse tilfeller noen timer ut over det også. Så sitter jeg der på skolen, enten om det er i forelesning eller om jeg bare skal jobbe med oppgaver. Det er vel helst når det skal gjøres oppgaver det skjærer seg mest. Da kan jeg være 30 min på skolen før jeg gå løs på nista! Maten som helst burde holde meg på skolen til 2-3 tiden på ettermiddagen blir som regel spist opp i god tid før 12. Når maten er slutt og jeg har sittet litt lenger på skolen er det jo på tide å dra hjem for da er jeg jo sulten igjen. Eller er det bare noe jeg tror?

På mandag satt jeg på lesesalen fra 08:30 om morgenen til ca 15:00. Jeg husker ikke helt når maten ble spist opp, men da jeg skulle ta ut en ny brødskive tenkte jeg "egentlig er jeg jo ikke sulten". På tross av dette fortsatte jeg å spise! Hvorfor spiser jeg hvis jeg ikke er sulten? Jeg har en teori om at jeg spiser når jeg kjeder meg, og at spising er en legitim grunn til å legge bort skolesakene, om enn kun for noen min. På den måten får jeg hentet meg inn igjen og kan fortsette å fokusere på det jeg må. Og det virker som at det fungerer i de fleste tilfeller. Jeg klarer hvertfall å jobbe videre etter en skive innabords.

Nå er det ca 1.5 timer siden jeg var ferdig å spise middag og jeg kjenner igjen trangen til å spise noe kommer sigende. Mulig det har noe med at jeg egentlig sitter å leser til eksamen, men det vet jeg ikke helt. Til vanlig er jeg jo kronisk sulten, med mindre det ikke er noe godt til middag vel og merke. Da er jeg plutselig ikke sulten lenger.

 

Det verste er at jeg vet jo at det ligger sjokolade på kjøkkenet! Platen med Fruktnøtt som ble kjøpt inn rundt disse tider i går er jo nesten spist opp allerede ennå den ikke er min. Ops! For all del, den ligger jo der for at den skal spises opp. Hvis ikke hadde den jo vært gjemt i et skap. Så her sitter jeg å funderer på om det ikke finnes noe mer sjokolade her omkring som må bli spist opp snart. For melkesjokoladen som også befinner seg på kjøkkenbordet kan andre spise for min del, men i nøden spiste fanden fluer osv. Så skal vel klare å spise opp den også.

Kjenner jeg burde spist et eple eller en banan hver gang jeg har lyst på noe å tygge på, men det får da være måte på hvor mye frukt en kan spise også. Kan jo ikke bli for sunn heller.

Det som er så rart er at når jeg er hjemme, altså ikke i Bø, da kan det gå lenge mellom hver gang jeg spiser noe som helst. Kan ha en sammenheng med at jeg vet jo hva skuffer og skap rommer her oppe, mens hjemme er utvalget litt mer begrenset. Eller at jeg blir så rastløs hjemme at jeg ikke har roen til å spise noe som helst.

Til mitt forsvar på den værste sjokoladespisingen: Jeg spiser sjeldent noe som helst godteri, så når jeg først blir skikkelig skjessen kan det gå hardt ut over det jeg kommer over. Uten de store konsekvensene. Og helt ærlig, jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Vanligvis spiser jeg ikke mye når jeg først spiser noe. Har jeg lyst på godteri, ja så spiser jeg godteri! Sånn er det bare.

Nå er det vel bare å vente på litt selskap og så blir det å spise Tiramisuis fra Rema 1000! Anbefales på det sterkeste.


Bildene er hentet herfra og herfra.