I dag var 4. dagen på rad jeg står opp og er på skolen til 08:30. Ikke noen bragd i seg selv, men tanken på å kunne ligge lengre, og "er det egentlig så nødvendig i den timen?" jobber litt mot det å stå opp. I dag har jeg egentlig "fri", hvertfall ikke forelesninger, men her sitter jeg nå alene med dataen på et grupperom og leser oppgave i Immatriell rett og prøver å finne ut hva jeg egentlig skal skrive.
Det er litt rart egentlig, for da jeg var lærling var jeg jo på jobb kl 7 om morran, som oftest uten problemer også. Hvorfor skal det nå være så vanskelig å stå opp? Prøver jo iherdig å legge meg tidlig, og det skjer nesten unntak før kl 12 (selv om jeg egentlig vil være i seng til kl 10). Jeg liker å ligge i senga å slappe av og høre på radioen, og 8 timer søvn tror jeg er ultimate for meg. så da burde jeg sove til kl 23...
Så en takk til Nina som fikk jeg opp av senga i dag, uten deg hadde jeg nok ligget der og sovet ennå ;-)
Da jeg studerte i Bø var det heldigvis bare ett semester hvor vi hadde forelesning 8.30, og da bare én dag i uken. Og de som var mest trofaste til å møte opp var meg og de andre fra Skien;) Folkene som bodde i Bø sov veeeeldig ofte over den forelesningen. Men jeg skjønner dem godt, norsk historie etter 1800 er ikke kjempespennende;) Ikke før 1940 hvertfall..
SvarSlettHa en kjempefin dag, Siri!