Reality kicks in

Etter noen herlige uker i det siste har nå virkeligheten begynnt å hente meg inn igjen. Til tross for at jeg faktisk har vært ganske effektiv denne uka med lange skoledager, felles middager og til og med vært ute litt, ja så strekker rett og slett ikke tiden til. Med litt for mange innleveringer på en uke (4 stk), 2 prosjekter og det at jeg generelt burde fått lest mer pensum er det ikke tid til så mye annet.

Jeg har hele tiden hatt førsteprioritet på skolen, altså skolen først så moro etterpå. Det har jeg imidlertid funnet ut at går ann å kombineres litt. Søvn er oppskrytt, det har man helgene til. Ja, for de er, eller har hvertfall vært hellige for skolearbeid. Inntil nå. Fremfor meg nå har jeg 3 ganske fulle helger som jeg føler burde vært brukt til skolearbeid. Men som en sa til meg en gang, jeg er for ung til å tenke praktisk.

Når jeg i tillegg har mange som forventer mye av meg, både av handlinger og oppmerksomhet, og når energinivået mitt er heller på bunn kan det fort bli ganske mye. Til tross for at jeg blir fortalt at jeg må tenke på meg selv er det ikke alltid så lett når livet på hjemmebane krever til tider ganske mye. Jeg føler jeg burde dra hjem, både for å møte foreldrene og for å hjelpe til litt. Det hjelper jo heller ikke når det til stadighet blir stilt spørsmål ved mine handlinger, bakgrunn og motiver.

Fremover nå vil jeg glede meg over de små tingene som gjør meg glad, og heller overse det som ikke er relevant. I tillegg skal jeg helt klart gjøre det jeg vil fordi JEG vil, ikke fordi andre forventer det.

Btw, dra meg med ut! Jeg har bare godt av å få tankene over på andre ting.